Vi er så fornøyde!

Uteplassen vår som vi begynte på i vår

er omsider tatt i bruk.

Vi er storfornøyde!

Endelig har vi et område som er flatt,

og endelig har vi et sted å gjøre av hagemøblene, og kan sitte på et vettugt vis ute =)

Det har tatt tid, og mye arbeid ble det på mannfolkene

- noe som gikk hardt utover rygger og armer.

 

Egentlig skulle vi legge steinheller som dekke,

men for å være litt snill med de som har stått på og jobbet så hardt

så foreslo jeg gressplen ;)

 

Fine Fuxia.

Området er ikke helt ferdig.

Det skal plantes en del, og mer stein skal stables ut,

men vi får se hvor mye mer som blir gjort i år.

Solid steintrapp.

Oppå muren, bak benken, skal det komme en lav hekk av et eller annet slag.

 

Hele muren rundt sitteplassen er stablet opp sånn som dette.

I nederkant er den to meter høy ...

 

Lille Vicke er fortsatt hos oss,

og spiser seg stor og sterk ;)

Såret på foten har grodd over all forventning. Ingen infeksjon i det hele tatt.

Han takker for alle godbedring-hilsenene han har fått.

Det ser ut som at han trives her på Mattisheimen.

På dagtid går han stort sett løs i hagen, mens han om nettene er innenfor gjerdet.

 

Ei super helg ønskes til alle som er innom!

 

En liten sommergjest.

I går var jeg og minstejenta ute ved Skjomenbrua og hentet sommergjesten vår.

Vi har fått lånt oss en liten shetlandsponni som Mali pleide å ri en del tidligere - 

før hun ble altfor stor for ham.

Veien er lang og ulent, selv for en firbeint liten sak.

Gjennom skog og mark, opp og ned bakker, på en smal skogsti og elgtråkk.

En liten rast på Ramnflogan.

Skjomenbrua kan skimtes i bakgrunnen.

Turen gikk fint - helt til vi var ca 10 minutter unna huset ...

Da var lille Vicke uheldig og skadet seg på en bakfot.

Det var ingen annen råd enn å ringe veterinær og hente ham med båten på andre siden av fjorden.

Ponnien ble dopet ned og såret måtte syes mange sting.

Utrolig kjipt med en sånn start på ferien hans! 

Så nå går han her, bandasjert og på penicillinkur for å unngå verk i såret ...

Han må ta det helt rolig i to uker.

Akkurat det er vel ikke så ille, siden han bare skulle beite her likevel, men synd på ham er det uansett.

Sliten etter turen i går, og utslått av varmen i dag.

Han har lusket rundt i hagen og hjulpet oss med gressklippingen.

Etter at sola gikk ned, og temperaturen ble litt mer levelig, har han kviknet til.

Pysjen er på, og han er klar for kveldsmat ;)

Trivelig å ha hest her!

Sist det var beitedyr på Mattisheimen, var vel på 60-70-tallet, så det er noen år siden :)

Og gress har vi i søkk og kav, så han skal ikke sulte.

Nå er det bare å krysse fingre og hover for at såret gror som det skal.
Foreløpig ser det veldig bra ut =)

Ha en strålende sommerkveld!