Sommertid, men ...

... her på Mattisheimen er det dessverre lite som minner om vår.

Faktisk må en lete veldig godt om en skal finne vårtegn.

Det drypper fra taket, ja, 

og tett inntil muren på uthuset, og inntil hushjørnene, titter såvidt gammelt fjorårsgress frem.

Snøen ligger derimot langt oppetter klessnora.

I går var jeg til og med ute og måket snø.

Det har snødd stort sett hele dagen i dag.

Grått og trist innover Skjomenfjorden.

Det eneste stedet vi kan finne bare flekker, må være på fjellknausen ved siden av huset =)

Men HER får jeg et lite håp om at det snart vil gro.

Nå er dette evigrønne planter, og står slik hele vinteren,

men det er godt å se på dem likevel =)

I vannkilda vår ligger isen enda tjukk.

Det er bare et lite hull som vi kan hende vann fra.

Det er vel bare å innse det ...

Vår og sommer er ei stund unna.

Det er i alle fall lenge til jeg kan plante sommerblomster i kassene rundt huset.

***

Geir har vært på Mattisheimen siden onsdag og dro hjem i dag.

Jeg kom opp fredag, og skal være her til tirsdag.

Fin kveld, og ei god uke ønskes alle som er innom!

Puteproduksjon ...

Eller, produksjon og produksjon ...

I alle fall ei pute har sett dagens lys,

men ei til ligger klar under symaskinen.

For det hender jeg greier å slite meg løs fra pc'en og manus.

Ikke ofte, men det skjer - slik som tidligere denne uka.

Har lenge tenkt at jeg skulle ha sydd noe putetrekk til Mattisheimen,

men foreløpig har jeg dette hjemme.

Linstoff og blonder hadde jeg allerede liggende.

Motivet er skrevet ut fra nettet, og strøket på stoffet.

Oppe i loftstua hjemme, har jeg ryddet meg en liten skrivekrok.

Som regel sitter jeg nede i stua å arbeider,

og lar meg ikke lett forstyrre av prat og tv-støy.

Men noen ganger hender det at jeg må være helt alene,

og så lenge jeg ikke er på Mattisheimen, blir dette kroken jeg gjemmer meg i.

Det gamle bordet er en av tingene jeg berget fra et gammelt hus for halvannet år siden.

Under bordet ligger det en gammel koffert, ei tine og interiørblader.

Noen gamle bøker til dekorasjon.

Fin søndag til alle som er innom!

=)

Stina Saga, Skyggelandet

Har du lest bok 1, Trolløyet,

og er spent på hva som skjer i bok 2?

19. mars er Skyggelandet i salg i butikkene.

Dersom du abonnerer på serien min, har du kanskje allerede fått den i posten.

Hvis ikke kan du lese en liten smakebit under.

Foretrekker du heller ebøker?
Da kan bok 1 lastes gratis ned her.

God søndag! =)

Baksidetekst:

Stina hadde aldri trodd at hennes egen mor ville gå så langt som til å dømme henne til heksebålet. Hun er da ingen heks! Beret virker urokkelig – kan Stina stanse henne? Vesla vantrives i den mørke, skumle gruva, der hun må arbeide lange dager, men hun har ikke noe valg. Det fogden har bestemt, kan ingen motsette seg. En dag går et ras i en av gruvesjaktene, og Vesla befinner seg der inne!

”Vesla!” Hun reiste seg fort og holdt på å tippe Bjørn over ende. Han tok seg for med begge armene. ”Vi må hjelpe Vesla!” Fukten hadde trukket gjennom stakken. Hun var kald på knærne, og fingrene var valne. Før Bjørn kom seg på føttene, begynte hun å løpe.
”Stina, vent!” Han grep lykten i forbifarten da han satte etter henne. ”Stans med en gang!”

UTDRAG FRA SKYGGELANDET - STINA SAGA 2

”Mor … vær så snill!” Stina tvang stemmen til å lystre, men selv i hennes egne ører hørtes den lydløs ut. Tynn. Pipende. Det gikk rundt for henne. Hun var svimmel. Kvalmen tumlet rundt i magen. Den hadde godt med rom til det. Det var ikke så mye annet som opptok plassen der.
”Du våger ikke, Beret!” Faren hevet stemmen. ”Slipp Stina øyeblikkelig!” forlangte han.
”Jeg slipper henne ikke. Aldri!” Beret sto med neven på døra og var klar til å skyve den opp. ”Jeg risikerer ikke at hun setter øyet sitt på en av oss igjen. For alt jeg vet, faller vi døde om her, begge to, før vi rekker å områ oss.”
Faren ble stum et øyeblikk. Stina så bare tuppene på beksømmene hans trippe urolig på jordgulvet. Hun klarte ikke å lee på hodet. Beret hadde surret den lange fletten hennes rundt neven og stukket fingrene helt inn til hodebunnen. Klorte med skarpe negler mens hun holdt Stina i et krampaktig grep. Hun skalv av sinne.
”Hører du deg selv, Beret?” Vantroen i stemmen hans var ikke til å ta feil av. Men det var kanskje ikke meningen heller. ”Hører du hva du sier? For Guds skyld, ta til vettet!”
”Du blander ikke Gud inn i dette, Erling,” freste hun iltert tilbake. ”Dette er ikke annet enn djevelens verk! Har det ikke slått deg at den svake helsa di den siste tida kan ha en forklarlig årsak? Det at du brått er blitt så veik?”
Hodebunnen hennes verket. Nakken smertet av å bli trykket nesten i gulvet på dette viset. Hun la neven sin over moras og gjorde et tafatt forsøk på å løsne grepet. Fingrene ble klissete. Hun enset bare vagt at varmt og seigt blod rant over pannen og dryppet ned på gulvet. Lydløst. Hun festet blikket på de mange dråpene. De formet seg som en blomst idet de traff den hardtrampede jorda. Blomster av blod. En hel bukett.
Så trakk de ned i grunnen og ble usynlige.
”Du preker over deg. Jeg forstår ikke hva du mener.”
”Enn om førkja har kastet sykdom på deg?” fortsatte mora hardt. ”Hvem vet hva hun er i stand til?”
”Beret. Det finnes ikke hold i det du antyder,” sa han med svakere røst, før han sank ned på benken og ble stille.
Stina hørte den tunge pusten hans, iblandet stønn av smerte. ”Far?”
”Sitt ikke der og hold deg for brystet som en gammel tulling!” drev mora videre. ”Du trenger ikke late som om dette går så hardt inn på deg at du får brystvondt. I så fall er det vel hennes verk, det og.”
Den kjølige kveldsluften trakk inn i stua idet Beret slo døra opp på vid vegg og fortsatte ut.
Stina grep tak i dørkarmen og holdt seg igjen. ”Mor, du er nødt til å slippe meg. Far trenger hjelp!” Hun gjorde et nytt forsøk, men alt hun oppnådde, var et sterkere trykk over nakken.
”Far din får den hjelpa han trenger bare du kommer deg ut av stua!”

Dør ...

Da er det vel på tide med et nytt innlegg fra Mattisheimen =)

Dagene flyr ifra meg, rett og slett, og det har blitt lite tid til blogging.

Samtidig har jeg fryktelig dårlig samvittighet overfor alle dere som er så flinke

til å legge igjen spor etter dere her inne - for jeg er ikke like flink til å gi lyd fra meg på deres blogger!

Men jeg setter pris på hvert eneste godord som kommer,

det skal dere vite! =)

Tidligere i vinter kom pappa opp til oss på Mattisheimen

for å sette inn døra på uthuset som vi satte opp i høst.

Vi hadde hentet to gamle dører fra en gård på Virak,

men disse var fryktelig tunge og uhåndterlige.

Isteden tok vi av beslagene og dørlåsen

og satte de på ei ny dør som pappa laget.

Utrolig kjekt med en snekkerkyndig pappa! 

(Husker ikke hva fargen jeg malte den i heter ...)

Døra ble akkurat maken til de to som står hjemme i Håkvik.

De kan forøvrig ses i dette innlegget fra i mai,

da de var en fin bakgrunn til noen av konfirmasjonsbildene som ble tatt av Lotte.

Til sommeren skal det torv på taket,

samt ei ordentlig trapp utenfor.

***

Nå er det jammen helg igjen.

Her i Narvik er denne fredagen starten på Vinterfestuka,

en årlig festival som varer i 9 dager.

Jeg skal ikke skryte på meg å ha for vane å være så veldig aktiv i noen av disse dagene,

men i år har jeg fått forespørsel om å holde et foredrag om Stina Saga i litteraturkonferansen 

Ord i spor på tirsdag.

Det er jo selvfølgelig noe jeg ikke kan si nei til,

så her vil nok helga gå til å planlegge og gjennomgå foredraget nøye og nitidig :)

Dette blir absolutt en ny opplevelse.

Har aldri stått foran et publikum for å fortelle om noe som jeg driver med.

(bortsett fra de årene jeg spilte i revy - men da tok jeg liksom på meg en rolle på scenen, da ...)

Ønsker alle ei riktig god helg!

=)