mandag 10. mars 2014

Ny bok ute!

Da var jammen nok ei bok i butikkene!
Nr. 16 i rekken har fått tittelen Nordlysbuen.
 
Hvis du har gått glipp av noen bøker i serien,
kan de kjøpes her.
 
Stina havner uforvarende midt i det brutale opprøret mot Bal. Både fogden og formannen er truet på livet, og situasjonen er både farlig og kaotisk. Opptøyene får et fryktelig etterspill, og Stina brenner etter å hjelpe dem som står henne nær …

Stina satt på tofta og tenkte at hun gjorde det riktige. Alt det pene måtte være en bekreftelse på det. En slags velsignelse. Om det virkelig fantes noen der oppe som forsøkte å styre livene deres, hadde hun gjort det rette valget. Hun ville få visshet om Mikkel. Samtidig ville hun få nok en mulighet til å overtale Lippert til å oppsøke Guren.

UTDRAG FRA BOKEN:
En kort stund forstummet lydene rundt henne. Ble til et nesten umerkelig brus i bakgrunnen. Hun holdt Lippert fast med blikket. Så inn i de isgrå øynene mens hun knep leppene sammen for ikke å la flere ord slippe ut.
Han trengte tid til å fordøye det hun allerede hadde sagt. Selv ikke hun hadde rukket å ta innover seg at Guren var mora hans. Og tid hadde de egentlig ikke, for hun ville ha ham fort av gårde. Hun ville ikke at han skulle springe inn i huset etter karene for å komme fogden til unnsetning. Lippert og Guren fikk ikke mange timene til å komme til bunns i dette som var blitt holdt skjult for ham gjennom hele livet. For hun var enig med Guren. Det var riktig å kjenne opphavet sitt. Men kokka hadde bedt henne om å tie helt til hun ikke var mer. Hva det skulle tjene til, forsto ikke Stina. Kan hende burde hun ha etterkommet ønsket hennes, men det kjentes feil. Guren fortjente å prate med sønnen sin, det eneste barnet hun hadde.
Tårene fylte øynene. «Hun er det, Lippert,» hvisket hun. «Guren er formannens mor.»
Musklene i underarmen hans strammet seg mot håndflaten hennes. Ble til en knute. Stina holdt pusten der hun satt på kne på den kalde bakken og kjente frosten sive gjennom det fuktige tøyet i stakken. Hun frøs så hun hakket tenner, enset hun brått.
«Si noe!» ba hun da tausheten hans ikke lenger var til å holde ut.
Latteren skurret. Ble til en skjærende lyd i ørene hennes. Det stramme draget i ansiktet glattet seg ut. Han kastet hodet bakover og gjorde seg samtidig fri fra den lette berøringen. Like fort som den var begynt, stilnet latteren. Han reiste seg, føttene virket stive, og han svaiet lett da han omsider sto. Stina ble sittende. Hun visste ikke hva som kom. Det var med ett noe truende ved ham. Lippert ruvet som et svartberg over henne.
«Det finnes grenser for hva slags sprøyt du skal fylle meg med, Stina. Hva tenkte du å oppnå med en slik løgn? Tror du virkelig jeg svelger hva som helst?» Han trakk pusten gjennom nesen. «Jeg kan ikke strekke meg i det uendelige. Det er for sent å gjøre noe for kokka. Dommen er falt. Lagnaden hennes er beseglet.»
«Men … det var ikke derfor jeg …»
«Jeg har visst gjort for mye godt, ser det ut til. Og du skuffer meg nok en gang, Stina!» Det ble sagt gjennom sammenbitte tenner.
Brått var Mikkel der. Tok henne i armen og hjalp henne på føttene. Hun hadde glemt ham et øyeblikk. «Denne påstanden vet jeg ingenting om,» sa han og trakk henne inntil seg, som om han var redd hun måtte verges fra formannen. «Men Stina ville aldri ha sagt noe slikt dersom hun ikke trodde det forholdt seg slik.»
«Jeg akter ikke å stå her og høre på oppspinn,» sa formannen hardt, før han feide av gårde.
 





 

lørdag 8. mars 2014

Detaljer på kjøkken og stue ...

Uværet raser over oss i nord denne helga.
Skal tilstå at det ikke gjør meg så mye, 
for forhåpentligvis blir det fart på issmeltingen
med vind og regn/sludd.
Og akkurat nå er jeg fornøyd med å sitte hjemme i Håkvik.

Lar bildene jeg tok i forrige uke, tale for seg,
og ønsker alle ei fin helg!

fredag 28. februar 2014

Det våres ...

... utrolig nok i februar.
 
Nedenfor huset er det bare enkelte snøflekker igjen.
 
 
Men på øvresiden har vi den evinnelige isen.
Ikke så mye som tidligere år, men den er der likevel og holder på den snøen som har falt. 
Kjelken venter på den vinteren som aldri kom. 
Det ene blomsterbedet tiner frem. 
Mens det andre ligger fortsatt under et tykt lag med is. 
Og til utedoen er det en prøvelse å komme seg ...
Her gjelder det å være skarpt skodd og helst ikke ha det så veldig travelt ;) 
Vakkert vårvær.
+6 grader, sol og vindstille.  
 
Pusi kommer seg fortsatt inn i husmuren.
Er trygg for hundene her, og fanger samtidig masse mus. 
Mon tro om dette varer?
Enn så lenge, så langt som langtidsvarselet viser, så melder det ikke særlig med snø.
Noe sludd og litt regn.
Jeg har ventet på skikkelig vinter i månedsvis, men når den ikke har kommet til nå,
så kan den bare la være. 
 
***
 
Føler meg som den siste i verden, men jeg har omsider kommet meg på Instagram.
Om du har lyst til å følge meg der, finner du meg som renatejosefsen.
På grunn av tregt nett her på Mattisheimen, er det så mye enklere å legge ut bilder på
Instagram. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å slutte å blogge helt.
 
Ha ei fin helg!
Jeg har vært her siden forrige fredag, men drar antakelig hjem på søndag.

lørdag 25. januar 2014

Til hjemløse katter - strikket og tovet kattehule.

Fredag og helg (eller, nå er det jo strengt tatt lørdag ...).
Jeg har hatt det veldig hektisk de siste ukene med å ferdigstille et manus.
Men innimellom skrivingen, har jeg tatt meg tid til litt strikking.
 
Denne posten blir om et tema jeg aldri har tatt opp på bloggen før.
Det betyr ikke at den er lite viktig - tvert imot!
 
***
 
Det skjærer meg i hjertet når jeg hører om dyr som ikke har det bra,
enten det er fordi de ikke blir behandlet pent eller ikke har et hjem.
I Narvik og omegn, som så mange andre steder, finnes det bl.a. et utall av katter som ingen kjennes ved.
De lever ute året rundt, må skaffe mat selv, finne ly for kulde og uvær, de blir syke og skadet uten mulighet til å få hjelp - i tillegg til at de formerer seg og blir stadig flere ...
De blir jaget fra tilholdsstedene de ser på som høvelig trygge,
er/blir folkesky og bortimot umulig å komme inn på.  
 
 gjør en fantastisk jobb for disse (og selvsagt andre dyr).
Avdelingen har dessverre ikke eget hjelpesenter.
De får stadig meldinger om observasjoner av hjemløse, syke og drektige katter.
De forsøker å mate, sosialisere, fange inn og kastrere så mange som mulig - før dyrene blir plassert i fosterhjem, eller enda bedre, i permanente hjem.
Dessverre får de ikke hjulpet alle, da det rett og slett mangler noen som kan ta dyrene til seg ...
 
Jeg skulle gjerne ha tatt til meg mange - men vi har huset fullt allerede.
Med to hunder, ei katt, en kanin (som går løs i huset) og en hamster,
så ser jeg rett og slett ikke hvordan vi skal ha plass til flere (for ikke å snakke om hvordan jeg skal få med meg alle til Mattisheimen ... ;) ).
Men vi forsøker å bidra på andre måter.
 
 I hele januar har gradestokken ligget mellom minus 10 - minus16.
 
 
Når vår egen pus kommer inn etter en rask luftetur, og flater ut foran peisen, eller når hun krøller seg sammen i fotenden av senga vår om natta,
får jeg vondt i meg med tanke på de stakkars pusene som ikke har mulighet til det samme.
Som må være ute samme hvor kaldt det er, hvor mye vinden river og hvor mye nedbør som kommer.
Og selv om katter har pels, tåler de ikke mye kulde, slik mange tror.
De er opprinnelig ørkendyr, og en norsk vinter blir rett og slett for kald for dem.
 
De frivillige i dyrebeskyttelsen har laget isolerte kasser til noen av de hjemløse kattene her i byen.
Mange har donert varme pledd
- og jeg ble i dag ferdig med denne:

 
 
Kattehulen er strikket, og tovet i maskinen.
Vår pus fikk æren av å prøve den først,
 og hun likte den så godt at hun slo seg til ro i den selv om den var våt.
Men i morgen skal den videre til noen som virkelig har behov for den.
Det er ikke all verdens bidrag fra meg, men det kan i det minste holde to hjemløse puser jeg vet om, litt varmere.
 
Jeg har strikket den litt større enn oppskriften sier, i håp om at den skal kunne huse to firbeinte samtidig.
Åpningen ble derfor litt stor (da jeg forstørret den og, noe jeg ikke skulle ha gjort), så jeg har brettet opp kanten nede og sydd noen sting slik at den skal holde seg på plass.
Jeg fant fremgangsmåten her
og måtte få hjelp til oversettelsen (ikke kjempestødig i engelske strikkeoppskrifter ...).
 
Hvis du kunne tenke deg å være fosterhjem for en stakkars katt - noe som trengs veldig, veldig(!),
eller bidra på en annen måte,
kan du ta kontakt med Dyrebeskyttelsen Norge avd. Narvik her.
(Eller din lokale avdeling, hvis du bor et annet sted i landet).
 
Så deler jeg den oversatte oppskriften på kattehulen
- og har du litt tid og garn til overs, så strikk gjerne en ekstra og gi til noen som virkelig trenger det!
Tykt garn og tykke pinner, så raser maskene avgårde, og hulen er ferdig på noen timer.
=)
 
Ha ei fin (strikke)helg!
 

Tovet kattehule.


Oppskriften redigert 1. februar, da det var noen småfeil her :)

 Jeg har strikket i Cortina soft (kjøpes på bl.a Coop Obs og Sparkjøp) og pinne nr 8. Det gikk ca 500 gr garn (10 nøster).

Legg opp 8 m på strømpepinne (eller bruk rundpinner og strikk magic loop-metoden. Det gjør jeg. Du finner fremgangsmåten på YouTube hvis du ikke har vært borti det).

1. omg: Strikk 1 omg rett

2. omg: Øk 1 m i hver m = 16 m ved omg slutt.

3. omg: Strikk rettstrikk

4. omg: Øk 1 m i annenhver m og plasser maskemarkører hele veien (8stk) = 24 m ved omg slutt.

5. omg: Strikk rettstrikk

6. omg: Strikk rettstrikk og øk 1 m i hver m før markørene = 32 m.

Gjenta omg 5 og 6 11 ganger = 120 m.

Strikk 2 omg rettstrikk.

Gjenta omg 6 en gang = 128 m.

Gjenta de 3 siste omg 5 ganger til = 168 m.

47. omg: Fell 21 m. og strikk rettstrikk til slutten av pinnen. Fra nå av skal det strikkes frem og tilbake i glattstrikk – r på retten og vr på vrangen. Strikk 6 omg over de 147 m.

54. omg: Fell 7 m jevnt fordelt = 140 m.

Strikk 5 omg glattstrikk.

60. omg: Fell 7 m jevnt fordelt = 133 m.

Strikk 3 omg glattstrikk.

64. omg: Fell 7 m jevnt fordelt = 126 m.

Gjenta de 4 siste omg tre ganger = 105 m.

73. omg: Øk en m i 1. m på pinnen, strikk ut pinnen og øk 1 m i siste m på pinnen =107 m.

74. omg: Strikk vr

75. omg: Fell 7 m jevnt fordelt på omg = 100 m.

76. omg: Strikk vr

77. omg: Gjenta omg 73 = 102 m

78. omg: strikk vr.

79. omg: Gjenta omg 73 – samtidig som det felles 7 m jevnt fordelt = 97 m

80. omg: Strikk vr.

81. omg: Strikk r. Når du kommer til enden av pinne legger du opp 7 nye masker over de felte fra omg 47. Nå skal det strikker rundt igjen. = 104 m.

82. omg: Strikk rett

83. omg: Strikk rett og strikk de to siste m før markørene sammen hele omg rundt = 96 m.

Strikk 2 omg r.

Gjenta de 3 siste omg 5 ganger = 56 m.

101. omg: Strikk r.

102 omg: Gjenta omg 83 = 48 m

Gjenta de to siste omg til du har 16 m igjen på pinnen. Strikk så to m sm ut omg, dra tråden gjennom og fest godt.

Toves i maskinen.
Dersom du strikker med Cortina, så vær obs på at dette er et garn som tover veldig godt!
(I alle fall i min maskin).
Jeg tover på 30 grader med 800 omdr. på sentifugeringen.
Men dette kan variere fra maskin til maskin.
Det er bedre å tove to ganger - enn å få en miniutgave av kattehulen på første forsøk ;)
 
 
 
 
 




post signature

fredag 10. januar 2014

Endelig tilbake ...

Godt nyttår alle sammen!

Håper dere har hatt en fin jul, og at det nye året så langt har vært bra.


Vi hadde planer om å feire vår første jul her på Mattisheimen og så virkelig frem til det. Dessverre måtte husbonden jobbe både jule- og nyttårsdagene, så da skar det seg tvert. I år var faktisk første gang siden vi overtok gården, at det ikke ble skutt opp fyrverkeri herfra da vi gikk inn i det nye året. 
Nå har jeg, hundene og Pusi vært her i ei uke. Januar har så langt vært mild, men nå har visst kulda kommet. -7 da jeg våknet, hvorpå det har sunket ytterligere et par grader. I et hus som ikke har et snev av isolasjon, var det litt småkjølig i morges, siden ovnen hadde brent ut i løpet av natta.
Dette bildet er tatt tidligere i uka.
Bare 11 dager igjen så kryper sola over fjellet.

Ha ei fin helg!