Hjemmelaget fuglemat ...

Fuglene fores en god del for tida,

og jeg er så glad for at de endelig møter opp på fuglebrettet.

Dette er første vinteren at vi har mange fugler rundt oss på Mattisheimen.

Synes det er kjempekoselig å følge med på dem.

Vet ikke hva vi har gjort galt tidligere år - kanskje har vi ikke vært flinke nok til å ha mat tilgjengelig hele tida,

at det derfor bare har vært en og annen innom.

Men i år har de ingenting å klage på.
Både brett og kolber har stort sett hatt mat til enhver tid.
Og  fuglene har også fått hjemmelaget mat :)

Jeg brukte Flott matfett og usaltede peanøtter.

Fettet ble smeltet og nøttene blandet i.

Man kan selvsagt bruke forskjellig slags frø, men jeg leste et sted at peanøtter og matfett skulle lokke fugler som ikke så ofte var å se på brettet.

Så da forsøkte jeg den varianten :)

Jeg fylte blandingen i pepperkakeformer

og melkekartonger - samt andre ledige bokser.

Med en melkekartong-stor kolbe, skal de ha mat i mange uker,

selv om det er mange fugler og de tar godt for seg.

***

Nå har vi endelig fått snø her i nord!

Masse!

Så det ser litt annerledes ut på Mattisheimen nå, enn på disse bildene som er tatt for noen dager siden.

Om vinteren skal det være snø og kulde.

I helga er vi hjemme i Håkvik, men jeg antar at jeg trasker innover til Mattisheimen om noen dager.

Da er det vel truger som gjelder, om vi ikke har fått båten på fjorden igjen før den tid.

(For de av dere som er nye her inne, så bor vi ikke fast på Mattisheimen, selv om jeg og mannen gjerne skulle ønske det. Ungene derimot, er ikke like enige ... ;) )

Ha ei fin helg!

20. dag jul ...

Det er noen dager siden jula ble pakket bort på Mattisheimen.

Juletreet har gjort sitt for denne gang.

Juledukene er vasket, tørket og klar til neste jul

(livsfarlig å gå til klessnora! Har reine isbreen der :) )

Og julepynten er lagt i kassa og flyttet ut i uthuset.

Og sola ...

Sola kan anes på Dronninga vår.

Endelig går vi mot lysere tider, og det merkes! =)

Om bare 8 dager skinner den her hos oss på Mattisheimen.

Ha en flott søndagskveld, og ei fin, ny uke!

Nytt år og ny bok!

Godt nytt år, alle sammen!

 

Hva er vel bedre enn å starte 2013 med ei ny Stina Saga-bok? =)

I dag finner du nr 7, Frendeløs, i handelen.

 

God lesing!

 

 

Fogd Bals angrep på Knut Lapp har fått fryktelige følger. Både Vesla og Lippert er blitt hardt kvestet i basketaket. Stinas hjerte blør for den lille jenta, men da Guren ber om hjelp til å helbrede Lippert, stritter hun imot.
I bankehuset møter Stina fordømmelse og trusler fordi hun bor i lag med seks karfolk ...

”Vokt deg selv! Du har da ditt å svare for, slik du lever.”
Stina svelget tungt. Hun våget ikke å se seg rundt. Hun visste ikke om hun ville greie å holde seg på føttene dersom hun møtte de foraktfulle blikkene.
”Det er ei skam, er det. Jeg kan ikke forstå at fogden og formannen lar deg få leve et slikt syndefullt liv.” Kvinnen trakk pusten gispende. ”Far din må snu seg i grava over oppførselen din.”

UTDRAG FRA BOKEN:Stina så hva som skjedde, men forsto det likevel ikke. Knærne sviktet under henne. Det prikket bak øyelokkene. Blikket var uklart. Mikkel bannet lavt bak henne, mens Filip hadde festet grepet om overarmen hennes, som om han også hadde behov for noe å holde fast i.
Stina trakk pusten i et gisp idet Bal hogg kniven i Knut Lapp gjentatte ganger. Hun så armen hans heve og senke seg, for så å heve seg igjen. Likevel var det som om hun ikke helt greide å oppfatte det. Ikke før Veslas far segnet om på bakken, trådte fogden et steg tilbake.
En stund var stillheten øredøvende. Bare Bals heftige pust hørtes. Den gikk som en ilter vind. Som en storm. De fire lappene sto lamslåtte, før den ene av dem seg i kne og la hodet i nevene.
Hun skulle ikke ha gjort det, slo det henne brått. Hun skulle ikke ha forlangt å få Vesla flyttet til bankehuset. Hun hadde vært stri og egen og trodd at hun visste hva som var best. Hadde ungen arbeidet i gruva, ville ikke dette ha skjedd. Ikke det at hun tok på seg hele skylden. Dette var ikke noe hun rådde med. Men det kunne ha vært unngått.
”Ingen truer meg og mitt!” Bal tok til målet. Sto staut og stram mot muren av arbeidere og lapper som omringet ham. Men det var ikke en ubrytelig mur. Den ville bøye av og åpne seg så snart fogden gjorde mine til å ville ut.
”Å angripe en embetsmann straffes med døden! Å nekte å utføre arbeid for å betale sin tiende, er også straffbart. Og hver gang noen forsøker å ta det jeg anser som mitt, kommer slikt som dette til å skje.”
Utenfor bankehuset lød dempet gråt og lav snufsing fra de skrekkslagne kvinnfolkene. Bare Stina gråt lydløst.
”Og dersom jeg noensinne får mistanke om at dere har vært ute med djevelskap, vil jeg ikke nøle med å straffe dere ytterligere. Dere truer ikke meg. Jeg finner dere, hvor enn dere er. Jeg har gjort det før! Jeg vet hvor dere ferdes. Og jeg lover ikke et like hurtig endelikt som han fikk,” hveste han lavt og pirket med støveltuppen i Knut Lapp, før han vendte ham ryggen.
Han fikk et drag over ansiktet som Stina ikke greide å tolke. Det varte så kort – var nærmest som et blaff – idet øynene hans streifet Lippert, som ynket seg svakt på bakken.
”Ta hånd om ham, og få fjernet de andre to,” beordret han de to mennene som gjorde sitt beste for å vise seg uberørt av hendelsen. Det var ikke dagligdags at fogden for så hardt frem.
Men da hestetrampene etter Bals hest lød bortetter veien, sto de fortsatt like ubevegelige, de to. Det var Stina som først greide å lee seg. Hun bykset frem og holdt på å rive Filip med seg i farten. Armen smertet da grepet hans løsnet. Det kjentes som om han hadde stukket fingertuppene helt inn til beinet og klamret seg fast der. Men hun vørte ham ikke, der han snublet etter henne. Og Mikkel forsøkte heller ikke å holde henne tilbake.
Stina sank ned på den blodstenkte bakken. Vesla lå på magen med ansiktet bortvendt og Lippert halvveis over seg. Han ynket seg svakt da Stina dyttet i ham. Hele ryggen til Vesla var dekket av blod. Det måtte komme fra formannen! Hun var ikke sikker, men hun mente fogden hadde rammet ungen foran med kniven. Alt hadde skjedd så fort, og fortsatt var det som om ingenting av dette egentlig hadde hendt, så uvirkelig kjentes det.
Svetten piplet på pannen. Den kalde høstvinden greide ikke å stryke den bort. Hun plantet føttene mot formannens side og forsøkte å skyve ham unna mens hun kastet et hjelpeløst blikk på de to mennene som virket like lammet av vantro som resten av de tilstedeværende.
”Men så gjør noe!” skrek hun forpint. ”Dere fikk beskjed av fogden om å ta dere av ham!”
Stemmen hennes lot omsider til å vekke dem, både Mikkel, Filip og de to andre karene. De stormet frem. Grep den store mannen i armer og bein og løftet ham opp.
Stina klemte øynene sammen. ”For Guds skyld, legg ham på rygg,” sa hun lavt og prøvde å fortrenge bildet av knivskaftet som sto i brystkassen hans. Ikke det at hun hadde vondt av formannen. Hun maktet ikke å ta innover seg hans elendighet og. Men det sto til liv, fastslo hun av de lave stønnene han utstøtte. Enn så lenge, i alle fall.
Varsomt snudde hun Vesla rundt. Trakk henne opp i fanget mens varme tårer rant over kinnene og dryppet ned på det bleke barnefjeset. Med nennsomme fingre børstet hun bort sand og boss og tørket bort en blodstripe fra munnviken hennes.
Ved Gud som hun hatet fogden! Den gamle kona hadde ment at hatet ikke bodde i Stina, og selv hadde hun nesten begynt å tro det samme. Men de hadde tatt feil, begge to, for hun foraktet fogden mer enn hun trodde var mulig. Følelsen lå hvitglødende i brystet og bredte seg ut i alle lemmene. Det skremte henne, så sterkt kjentes det. For Bal hadde aldri rammet henne på noe vis før. Ikke direkte. Det at han hadde rispet henne i huden på brystet, hadde ikke vært livstruende. Og kan hende ville han mene at han ikke hadde rammet henne denne gangen heller. Men hun var så knyttet til Vesla. Hun ville ha byttet plass dersom det hadde vært mulig. Ville ha stilt seg lagelig til for hogg, slik at kniven hadde rammet henne i stedet for ungen.
Stina trykket den slappe ungen tett inntil seg. Blodet farget klærne hennes. Hun la ansiktet mot det brune håret og trakk inn lukten, før hun la kinnet sitt mot hennes. Hun var så kald. Like kald som isen hun nettopp hadde synt slik glede over. Hadde det vært lyd i henne, ville hun ha hvint lykkelig mens hun hoppet fra pytt til pytt og knuste det tynne islaget. Latteren ville ha ljomet og brutt den ellers så stille morgenen. Stina hadde savnet den. Hun skulle så gjerne ha hørt den trillende barnelatteren.

 



Enkle putertrekk i lin ...

Forsøker meg på mobilblogging for første gang.

Nå har jeg, mannen og minstetuppa vært på Mattisheimen siden fredag. I dag kommer eldstetuppa med ei venninne, og i morgen bror min med en hund. Da blir det fullt hus her til nyttårsfeiringen :-)  Så er det bare å krysse fingrene for at vinden løyer. Vi har nemlig holdt på å blåse bort det siste døgnet.

Jeg har sydd juleputetrekk til benken på kjøkkenet. Håndklær i lin, kjøpt på Princess, et par sømmer - og vips, så hadde jeg to putetrekk. Enkelt og greit :-)

Ønsker alle en fin søndag!

Renate

Omsider julefred ...

Ja, jeg sier omsider ...

For meg er det først 1. juledag at jeg føler julefreden virkelig senker seg. 

Da er alt styret over.

Alle pakkene er pakket inn og levert

(bortsett fra i år, da .. Det ene paret med votter ble ikke ferdig. Men jeg pakket dem inn likevel - med strikkepinner, garnnøster og det hele - og tok dem tilbake i det samme de var ute av pakken for å gjøre dem  ferdig ;) ),

julemiddagen er fortært og julaften-gjestene er dratt til sitt - og huset er atter en gang ryddet og flidd. 

Men jeg klager ikke, altså =) Jeg synes både adventstida, lillejulaften og julaften er koselig.

Likevel skal jeg tilstå at jeg er litt glad når det er over da det meste av styret faller på meg. 

Men nå kan jeg bare kose meg de andre dagene!

Jeg hadde en haug med bilder av juleforberedelsene som er gjort på Mattisheimen.

Men tida til å lage nye blogginnlegg har vært temmelig knapp.

Så da blir det et lite samleinnlegg i dag med det som skulle ha vært vist før jul.

Skogen vår på Mattisheimen består av løvtrær og furu.

Så da slipper vi å ta valget gran/furu når juletreet skal i hus ;) 

Et fint lite tre fikk være med oss hjem. 

Plassert i ei gammel sinkbøtte, og med hjemmelaget pynt, ble det ikke så verst. 

Jeg og jentene laget pepperkake, serinakaker og pepperkakehus forrige helg,

så nå er baksten i boks til romjula.

Litt enkel julepynt er og kommet frem.

I dag er det middag hos mamma i Skjomen. 

Vi er straks på letten til å kjøre innover.

Nybåten vår ble levert i går (etter at den andre ble ødelagt i stormen forrige helg),

og fredag bærer det over fjorden med oss og vi skal være på Mattisheimen til over nyttår. Fredag er dessuten Geir omsider ferdig med arbeidsuka si, 

som har vart absolutt hele jula ...

Ønsker alle ei riktig fin romjul!

Hjemmelaget juletrepynt

Bare tre dager igjen!

Jeg er vel sånn høvelig i rute med det som må gjøres før den store dagen.

Julevasken ble tatt i går. Handlingen skal jeg gjøre i kveld eller i morgen.

Og i morgen formiddag er det henting av juletre på bestemor si sæter. 

Alle julegavene er innkjøpt - de jeg skal levere i løpet av dagen i dag, er pakket inn.

Men jeg har fortsatt to gaver igjen å strikke.

Tok meg visst vann over hodet dette året når det kom til hva jeg skulle produsere selv ;)

Har strikket for harde livet hele desember. 

Har til og med lært mannen å strikke slik at han kan hjelpe til slik at vi kanskje kommer i mål! 

Så i år er det en liten gutt som finner en hjemmestrikket gave, strikket av onkel, under treet :)

Vel, vel ... Jul blir det vel okke som, om man er ferdig med alt eller ikke.

Av erfaring fra tidligere år, har det blitt lite tid til å være på Mattisheimen i desember.

Også i år.

Men forrige helg ble begge jentene med opp.

Vi hadde kjempefine dager hvor vi bakte, laget julepynt og pyntet, og hentet juletre til Mattisheimen.

Så nå er det klart der oppe til vi kommer 3. eller 4. juledag.

Denne juletrepynten falt jeg virkelig for! 

Ideen fant jeg i boka Sjarmerende jul.

Du trenger slike tomme kopper etter t-lys.

Så klipper du opp kantene,

og trykker de flate.

Så dekorerer du dem med fine bilder, og gjerne glitter.

Det siste hadde ikke vi. Og meningen var å ha engle-glansbilder som pynt, 

men det var ikke å oppdrive her i byen.

Så da ble det klistremerker isteden.

Ikke så fint som det kunne ha blitt, men det duger i år :)

Træ en tråd i toppen, 

og pynten er klar til å henges på treet.

***

Vi hadde som sagt koselige dager på Mattisheimen forrige helg.

Temmelig kjipt var det likevel da vi oppdaget på lørdag at båten hadde slitt seg fra fortøyningen pga ekstremt mye vind (som det forøvrig ikke hadde meldt ...) og lå å banket mot berg og fjæresteiner, i flere meters høye bølger. 

Vi fikk ikke dratt den på land før søndag kveld.

Motoren var knust, og båten hadde ellers store skader ...

Vi så for oss at vi ble nødt til å gå "hundre" turer inn og ut med proviant til romjula og nyttårshelga.

Men da vi allerede mandag fant en ny båt (forøvrig samme som vi hadde),

og den faktisk allerede nå er på tur nordover - og blir levert julaften,

så ordner det seg med båtskyss over fjorden i romjula likevel :)

Ha en riktig fin fredag!

Håper du er i rute og at du kan nyte de siste dagene frem mot jul.

Her går den årlige lutefisk-aften av stabelen i kveld,

og jeg får rundt 15 stk til bords.

Det blir koselig - og ikke minst godt!

Ingenting er så nydelig som min svigerfars lutefisk!

Gammelt strykejern - fungerer de egentlig?

For en tid tilbake, fikk jeg fatt i to slike gamle strykejern.

Siden vi ikke har ubegrenset med strøm her på Mattisheimen,

er det disse som må benyttes når duker skal strykes.

For å være helt ærlig så tåler jeg litt krøllete duker ...

Men etter at de var vasket her oppe - og vridd vannet av - var de mer enn bare litt krøllete.

Strykejernet hadde jeg tidligere skrubbet under med en stålbørste for å få bort rust.

Så måtte det varmes på ovnen før det kunne tas i bruk.

Siden all rusten ikke var borte, og siden duken var hvit, måtte et kjøkkenhåndkle ofres.

Men etter ei lita stund med stryking, var det som polert under.

Og det fungerte - etter at jeg innså at varmen i ovnen måtte guffes opp. 

Duken ble slett og fin 

(akkurat her ser den ikke så slett ut, men det er fordi den har krympet i vask og har liksom litt for mye tøy innenfor blondekanten)

Ha en super lørdag!

Tenk at det er 1. desember allerede :)