fredag 28. februar 2014

Det våres ...

... utrolig nok i februar.
 
Nedenfor huset er det bare enkelte snøflekker igjen.
 
 
Men på øvresiden har vi den evinnelige isen.
Ikke så mye som tidligere år, men den er der likevel og holder på den snøen som har falt. 
Kjelken venter på den vinteren som aldri kom. 
Det ene blomsterbedet tiner frem. 
Mens det andre ligger fortsatt under et tykt lag med is. 
Og til utedoen er det en prøvelse å komme seg ...
Her gjelder det å være skarpt skodd og helst ikke ha det så veldig travelt ;) 
Vakkert vårvær.
+6 grader, sol og vindstille.  
 
Pusi kommer seg fortsatt inn i husmuren.
Er trygg for hundene her, og fanger samtidig masse mus. 
Mon tro om dette varer?
Enn så lenge, så langt som langtidsvarselet viser, så melder det ikke særlig med snø.
Noe sludd og litt regn.
Jeg har ventet på skikkelig vinter i månedsvis, men når den ikke har kommet til nå,
så kan den bare la være. 
 
***
 
Føler meg som den siste i verden, men jeg har omsider kommet meg på Instagram.
Om du har lyst til å følge meg der, finner du meg som renatejosefsen.
På grunn av tregt nett her på Mattisheimen, er det så mye enklere å legge ut bilder på
Instagram. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å slutte å blogge helt.
 
Ha ei fin helg!
Jeg har vært her siden forrige fredag, men drar antakelig hjem på søndag.

lørdag 25. januar 2014

Til hjemløse katter - strikket og tovet kattehule.

Fredag og helg (eller, nå er det jo strengt tatt lørdag ...).
Jeg har hatt det veldig hektisk de siste ukene med å ferdigstille et manus.
Men innimellom skrivingen, har jeg tatt meg tid til litt strikking.
 
Denne posten blir om et tema jeg aldri har tatt opp på bloggen før.
Det betyr ikke at den er lite viktig - tvert imot!
 
***
 
Det skjærer meg i hjertet når jeg hører om dyr som ikke har det bra,
enten det er fordi de ikke blir behandlet pent eller ikke har et hjem.
I Narvik og omegn, som så mange andre steder, finnes det bl.a. et utall av katter som ingen kjennes ved.
De lever ute året rundt, må skaffe mat selv, finne ly for kulde og uvær, de blir syke og skadet uten mulighet til å få hjelp - i tillegg til at de formerer seg og blir stadig flere ...
De blir jaget fra tilholdsstedene de ser på som høvelig trygge,
er/blir folkesky og bortimot umulig å komme inn på.  
 
 gjør en fantastisk jobb for disse (og selvsagt andre dyr).
Avdelingen har dessverre ikke eget hjelpesenter.
De får stadig meldinger om observasjoner av hjemløse, syke og drektige katter.
De forsøker å mate, sosialisere, fange inn og kastrere så mange som mulig - før dyrene blir plassert i fosterhjem, eller enda bedre, i permanente hjem.
Dessverre får de ikke hjulpet alle, da det rett og slett mangler noen som kan ta dyrene til seg ...
 
Jeg skulle gjerne ha tatt til meg mange - men vi har huset fullt allerede.
Med to hunder, ei katt, en kanin (som går løs i huset) og en hamster,
så ser jeg rett og slett ikke hvordan vi skal ha plass til flere (for ikke å snakke om hvordan jeg skal få med meg alle til Mattisheimen ... ;) ).
Men vi forsøker å bidra på andre måter.
 
 I hele januar har gradestokken ligget mellom minus 10 - minus16.
 
 
Når vår egen pus kommer inn etter en rask luftetur, og flater ut foran peisen, eller når hun krøller seg sammen i fotenden av senga vår om natta,
får jeg vondt i meg med tanke på de stakkars pusene som ikke har mulighet til det samme.
Som må være ute samme hvor kaldt det er, hvor mye vinden river og hvor mye nedbør som kommer.
Og selv om katter har pels, tåler de ikke mye kulde, slik mange tror.
De er opprinnelig ørkendyr, og en norsk vinter blir rett og slett for kald for dem.
 
De frivillige i dyrebeskyttelsen har laget isolerte kasser til noen av de hjemløse kattene her i byen.
Mange har donert varme pledd
- og jeg ble i dag ferdig med denne:

 
 
Kattehulen er strikket, og tovet i maskinen.
Vår pus fikk æren av å prøve den først,
 og hun likte den så godt at hun slo seg til ro i den selv om den var våt.
Men i morgen skal den videre til noen som virkelig har behov for den.
Det er ikke all verdens bidrag fra meg, men det kan i det minste holde to hjemløse puser jeg vet om, litt varmere.
 
Jeg har strikket den litt større enn oppskriften sier, i håp om at den skal kunne huse to firbeinte samtidig.
Åpningen ble derfor litt stor (da jeg forstørret den og, noe jeg ikke skulle ha gjort), så jeg har brettet opp kanten nede og sydd noen sting slik at den skal holde seg på plass.
Jeg fant fremgangsmåten her
og måtte få hjelp til oversettelsen (ikke kjempestødig i engelske strikkeoppskrifter ...).
 
Hvis du kunne tenke deg å være fosterhjem for en stakkars katt - noe som trengs veldig, veldig(!),
eller bidra på en annen måte,
kan du ta kontakt med Dyrebeskyttelsen Norge avd. Narvik her.
(Eller din lokale avdeling, hvis du bor et annet sted i landet).
 
Så deler jeg den oversatte oppskriften på kattehulen
- og har du litt tid og garn til overs, så strikk gjerne en ekstra og gi til noen som virkelig trenger det!
Tykt garn og tykke pinner, så raser maskene avgårde, og hulen er ferdig på noen timer.
=)
 
Ha ei fin (strikke)helg!
 

Tovet kattehule.


Oppskriften redigert 1. februar, da det var noen småfeil her :)

 Jeg har strikket i Cortina soft (kjøpes på bl.a Coop Obs og Sparkjøp) og pinne nr 8. Det gikk ca 500 gr garn (10 nøster).

Legg opp 8 m på strømpepinne (eller bruk rundpinner og strikk magic loop-metoden. Det gjør jeg. Du finner fremgangsmåten på YouTube hvis du ikke har vært borti det).

1. omg: Strikk 1 omg rett

2. omg: Øk 1 m i hver m = 16 m ved omg slutt.

3. omg: Strikk rettstrikk

4. omg: Øk 1 m i annenhver m og plasser maskemarkører hele veien (8stk) = 24 m ved omg slutt.

5. omg: Strikk rettstrikk

6. omg: Strikk rettstrikk og øk 1 m i hver m før markørene = 32 m.

Gjenta omg 5 og 6 11 ganger = 120 m.

Strikk 2 omg rettstrikk.

Gjenta omg 6 en gang = 128 m.

Gjenta de 3 siste omg 5 ganger til = 168 m.

47. omg: Fell 21 m. og strikk rettstrikk til slutten av pinnen. Fra nå av skal det strikkes frem og tilbake i glattstrikk – r på retten og vr på vrangen. Strikk 6 omg over de 147 m.

54. omg: Fell 7 m jevnt fordelt = 140 m.

Strikk 5 omg glattstrikk.

60. omg: Fell 7 m jevnt fordelt = 133 m.

Strikk 3 omg glattstrikk.

64. omg: Fell 7 m jevnt fordelt = 126 m.

Gjenta de 4 siste omg tre ganger = 105 m.

73. omg: Øk en m i 1. m på pinnen, strikk ut pinnen og øk 1 m i siste m på pinnen =107 m.

74. omg: Strikk vr

75. omg: Fell 7 m jevnt fordelt på omg = 100 m.

76. omg: Strikk vr

77. omg: Gjenta omg 73 = 102 m

78. omg: strikk vr.

79. omg: Gjenta omg 73 – samtidig som det felles 7 m jevnt fordelt = 97 m

80. omg: Strikk vr.

81. omg: Strikk r. Når du kommer til enden av pinne legger du opp 7 nye masker over de felte fra omg 47. Nå skal det strikker rundt igjen. = 104 m.

82. omg: Strikk rett

83. omg: Strikk rett og strikk de to siste m før markørene sammen hele omg rundt = 96 m.

Strikk 2 omg r.

Gjenta de 3 siste omg 5 ganger = 56 m.

101. omg: Strikk r.

102 omg: Gjenta omg 83 = 48 m

Gjenta de to siste omg til du har 16 m igjen på pinnen. Strikk så to m sm ut omg, dra tråden gjennom og fest godt.

Toves i maskinen.
Dersom du strikker med Cortina, så vær obs på at dette er et garn som tover veldig godt!
(I alle fall i min maskin).
Jeg tover på 30 grader med 800 omdr. på sentifugeringen.
Men dette kan variere fra maskin til maskin.
Det er bedre å tove to ganger - enn å få en miniutgave av kattehulen på første forsøk ;)
 
 
 
 
 




post signature

fredag 10. januar 2014

Endelig tilbake ...

Godt nyttår alle sammen!

Håper dere har hatt en fin jul, og at det nye året så langt har vært bra.


Vi hadde planer om å feire vår første jul her på Mattisheimen og så virkelig frem til det. Dessverre måtte husbonden jobbe både jule- og nyttårsdagene, så da skar det seg tvert. I år var faktisk første gang siden vi overtok gården, at det ikke ble skutt opp fyrverkeri herfra da vi gikk inn i det nye året. 
Nå har jeg, hundene og Pusi vært her i ei uke. Januar har så langt vært mild, men nå har visst kulda kommet. -7 da jeg våknet, hvorpå det har sunket ytterligere et par grader. I et hus som ikke har et snev av isolasjon, var det litt småkjølig i morges, siden ovnen hadde brent ut i løpet av natta.
Dette bildet er tatt tidligere i uka.
Bare 11 dager igjen så kryper sola over fjellet.

Ha ei fin helg!

mandag 25. november 2013

Strikk, maling av stoffmøbler og bok ...

Det står til liv fortsatt.
Jeg har bare hatt det så hektisk at det ikke har blitt tid til blogging i det siste,
samt at overførselen av bilder fra mobilen til pc'en, har vært fryktelig kranglete og nektet å samarbeide :)

Det er ei stund siden jeg var på Mattisheimen nå, så har ikke noe nytt derfra.
Sett bort fra at høsten har forsvunnet i arbeid,
har jeg i tillegg strikket en del.  

10 par Selbuvotter har sett dagens lys siden seinsommeren. Så godt som alle har reist over dammen til vertsfamilie og venner av eldstetuppa mi som er i USA på utveksling.

Minsta her hjemme, skal og slippe å fryse.
Ridevotter, strikket med utgangspunkt i Selbuvotter.
I tillegg har hun fått seg en Mariusgenser for bruk i stallen.

Og så har jeg lært meg magic loop!
Helt genialt å strikke to votter/sokker/armer på en gang!
Går jo ikke fortere, akkurat, men de blir i alle fall ferdig samtidig.
Søk det opp på youTube.
Der ligger det flere videoer med fremgangsmåten.

Nå er jeg igang med julegavestrikkingen.
Har en god del som skal produseres den neste måneden.

***

Og så har jeg gjort noe som jeg har tenkt på lenge ...
Malt et stoffmøbel.
Den røde sjeselongen har aldri passet inn hos oss.
Den har skreket mot meg fra loftstua. 
Så i går tok jeg malekosten fatt.
Tre strøk med vannbasert maling, samt pusset lett med sandpapir mellom strøkene, fikk jeg en ny sjeselong.
Stoffet blir hardt etter maling.
Minner litt om skinn/skai.
Men jeg ble fornøyd 
(forøvrig blir den neppe mye brukt - ikke annet enn av kaninen som går løs på loftet ;) )
Jeg har to gamle stoler til Mattisheimen som og skal under penselen.

***

Siden sist er det og kommet ut ei ny Stina Saga-bok.
Du finner bok 14, Englebarnet, i butikker og kiosker.


For å lese utdrag og baksidetekst klikk her.
Du kan og kjøpe direkte fra forlagets bokhandel på samme sted.

Ha en fortsatt fin mandagskveld og ei flott uke!
Nå er det snart litt TV-titting på meg.
Håper å snart komme tilbake med et innlegg fra Mattisheimen.




lørdag 12. oktober 2013

Welcome to Narvik!

 

Fantastisk reklame for byen vår!
Se og nyt!
Nå kan bare vinteren komme =)
 
 
 


torsdag 10. oktober 2013

Med pus på tur ...

Det er ei uke siden jeg kom hjem fra Mattisheimen.
Og siden jeg beveger meg forholdsvis lite, valgte jeg å gå ut.
Store deler av stien vi følger ut til Skjomenbrua er et elgtråkk.
4 km er ikke langt, men terrenget er ulent og går mye opp og ned i bratte bakker, 
så det kjennes godt i beina.

Denne gangen hadde jeg Pusi med meg på tur.
Jeg var rimelig spent på om hun kom til å følge meg hele veien, 
eller om jeg måtte på kattejakt i busk og kratt :)

Nydelige høstfarger.
 For det meste diltet hun rett bak meg. 
Noen ganger ble hun hengende litt etter, da det var mye som måtte utforskes.

Utsikt innover mot Skjomen.
En litt grå dag, men nydelig temperatur.

Jeg elsker høsten! 
Fargene. Kaldere vær som gjør lufta frisk. Lukta av våt lyng og jord.
Og jeg synes det er kjempekoselig med mørke kvelder igjen. 



En råtten stubbe speiler seg i stille vann.

Selv ei lita pus blir tørst av å gå på tur :)

Skjomenbrua i bakgrunnen. Dit skal vi.


Lyngen i "brann".

Pusi var kjempeflink til å følge meg!
Jeg forsøkte å bære henne av og til, siden hun tross alt er ganske lita enda, men det syntes hun ikke noe om.
Hun ville helst gå selv.
Da vi var over halvveis kom Geir og pointeren Lia i møte med oss.
Det var ikke like artig, syntes Pusi, og fant det best å klyve opp i nærmeste tre.
Men hun kom seg ned etter litt lokking/trusler om at hun ville bli alene, for mor er ingen treklatrer, og nektet å komme opp etter henne ...
I vinterhalvåret går vi jo mye inn og ut til Mattisheimen siden fjorden kan være temmelig lumsk,
og vi må jo ha pus med oss ... 
Så får jeg håpe at hun blir like medgjørlig på tur når hun blir voksen.

Ha ei fortsatt fin uke og ei god helg!
Her melder det skikkelig møkkavær. Geir har arbeidshelg, så vi blir hjemme i Håkvik.


tirsdag 1. oktober 2013

Ny bok.


For to uker siden var bok 13 av Stina Saga på plass i butikkene.
Den har fått tittelen Blodsbånd.


Den kan og kjøpes både i papir og E-bok-format her.

Omtale av Blodsbånd
 Stina, Bjørn og lille Ola er i ferd med å bli en harmonisk familie gjennom den varme sommeren. Drømmen om å komme seg vekk fra verket er fortsatt levende – og nesten innen rekkevidde. Men da Bjørn uventet blir hentet av fogden, raser verdenen sammen for Stina.
Det var noe ved stemmen som svarte Bal. Noe som tvang Stina til å vende seg om og løfte blikket. Det kjentes som en evighet før hun fattet det øynene hennes så. Hjertet var nær ved å stanse i brystet da blikket fanget han som reiste seg for å møte farens løftede glass.

UTDRAG FRA BOKEN:
Mikkel stirret vantro på Stina. Gapte. Så begynte han å flire. Først lavt, mens han samtidig rygget unna henne. Så høyere. Smilehullene var to djupe søkk i de nyrakede kinnene. ”Hørte jeg riktig?” spurte han og lot som om han tørket lattertårer. ”Hevder du at jeg tok Filip av dage?”
”Det er ingenting å flire av, Mikkel.” Stina var derimot full av alvor, og slo armene om seg selv. Trengte noe å holde fast i. Hun visste ikke hva hun hadde ventet. At Mikkel skulle bryte sammen og tilstå, kanskje. I det minste ikke nekte så hardnakket som det lå an til at han ville gjøre. Hun ville ikke høre eventyr. ”Jeg vet ikke hvordan det gikk for seg. Men jeg er skråsikker på at det var du som gjorde det.”
Han svelget tungt. Smilet fantes fortsatt rundt munnen hans. Litt stivere. ”Jeg var ikke i bygda da det skjedde, Stina. Jeg var hjemme på bruket.” Målet hans var rustent.
Over dem seilte en måke på sølvfargede vinger under den blå himmelen. Den skrek. Hadde all den kraften Stina ønsket hun hadde i røsten. For det var helst det hun ville. Skrike mot Mikkel. Hardt og høyt.
Men hun skrek ikke. ”Du var her,” sa hun rolig. ”Du kom roende hit den kvelden etter at kona di gikk bort. Du kom, og fulgte etter både meg og Filip. Du så hva han gjorde, Mikkel. Og du ble harm eller redd, sikkert begge deler, men du grep i alle fall kniven han hadde holdt mot halsen min …”
Stina tidde. Tårene var ikke langt unna. Hun greide ikke å sette ord på det Mikkel hadde gjort. ”Jeg fortalte deg aldri at Lippert fikk meg opp av fjorden, Mikkel. Du kunne ikke ha visst det dersom du ikke hadde sett det selv. Og så dro du igjen, før du kom tilbake to uker seinere og lot som om du ikke kjente til det som hadde hendt.”
Han sank sammen i akslene. Blikket var festet i bakken.
”Vet formannen hva du gjorde?” Hun måtte spørre. Var nødt til å vite. De kunne ha vært to om det, for Lippert hadde også vært innom tankene hennes.
Hoderistingen var svak. Det glinset i luggen hans. Solstrålene spilte i de mørke lokkene. Fra brunt til sort. Guttungene han fostret som sine egne, var så mørke i håret at det grenset til blått.
”Jeg hørte formannens hest, men kom meg i skjul innen han rakk frem. Det var fanden så mørkt.” Han kremtet. ”Men før det hørte jeg ham. Jeg hørte alt Filip sa, Stina. Hva han tilsto å ha gjort mot deg, og det gjorde meg rasende. Men jeg grep ikke inn. Var redd han skulle gjøre alvor av å kaste deg i fjorden dersom jeg kom overraskende på ham. For jeg trodde egentlig ikke han ville gjøre det.”
”Men du gjorde det etterpå.”
Mikkel la hånden mot kinnet hennes. Lot tommelen gli langs kjeven. ”Vet du hvorfor, Stina?” Røsten skurret da han spurte.